En del krav til helse følger med det å ha førerkort. Helsepersonelloven pålegger leger, psykologer og optikere å melde fra til Fylkesmannen dersom innehaveren av førerkortet ikke oppfyller disse kravene.

Oppfyller ikke meldeplikt

Assisterende direktør i Helsetilsynet, Geir Sverre Braut, peker på at dagens trafikkbilde har blitt svært uoversiktlig.

– Ikke alle som er ute og kjører oppfyller de helsekravene som er satt, sier han til Dagsavisen.

I den årlige tilsynsmeldingen som publiseres i sin helhet av Helsetilsynet i dag, uttrykkes det særlig bekymring over at legene langt på vei oppfyller meldeplikten sin.

– Vi ser at det skjer dødsulykker i landet som følge av at folk kjører bil uten å oppfylle helsekravene. Dette gjelder tilfeller der en pasient for eksempel har nedsatt syn, fare for å tape bevisstheten ved eksempelvis epilepsi, eller ved bruk av diverse piller og rusmidler, sier han.

Helsetilsynet peker på at det er vanskelig å si i hvor stor grad redusert helse påvirker ulykkesstatistikken, men mener sjansen for at legemiddelbruk, skade eller sykdom kan påvirke kjøresikkerheten er åpenbar.

– Det er et alvorlig problem, og vi er skuffet over det tilsynsmeldingen viser. Legene tar ikke oppgaven på alvor, og gjør rett og slett ikke jobben sin godt nok, sier Braut.

– Skyldes unnasluntringen at legene rett og slett ikke kjenner til regelverket?

– Jeg håper ikke det er grunnen. Jeg tror kanskje heller det skyldes at de i en travel hverdag glemmer å ha fokus på slike formelle ting, og heller har det på å behandle pasientene sine, sier han.

Braut legger vekt på at det er en viktig oppgave loven pålegger legen på vegne av myndighetene.

– I verste fall kan den manglende oppfølgingen fra legens side medføre at flere mister livet, ikke bare pasienten selv, men også andre uskyldige i trafikken.

Kjøring i pillerus

Kjøring i pillerus, såkalt «promillekjøring», er en av tingene Helsetilsynet advarer mot. Rusen etter sovepiller, innsovningspiller eller mange smertestillende tabletter henger lengre i enn folk tror.

– Alt inntak av vanedannende legemidler påvirker kjøreevnen, men også inntak av andre legemidler kan gjøre at man ikke bør kjøre bil. Her er det veldig viktig at legene både har nok kunnskap på området selv og informerer pasientene godt nok om virkningene av medisinene som blir skrevet ut. Det skjer dessverre for ofte at man i tilsynssaker avdekker at dette ikke har blitt gjort på forsvarlig vis, sier han.

I en undersøkelse gjennomført av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Transportøkonomisk institutt og Utrykningspolitiet ble det i fjor samlet inn over 9.000 spyttprøver fra sjåfører. I nesten 7 prosent av prøvene ble det funnet trafikkfarlige stoffer. Legemidler ble påvist i drøye 4 prosent av prøvene og narkotika i 2 prosent. Tilfeller der sjåførene var påvirket av alkohol med over 0,2 promille, utgjorde bare 0,3 prosent av det totale materialet.

– Når inntak av legemidler er en større fare enn alkohol i trafikken, er det bare nok et bevis på at legene må ta både informasjonsplikten og meldeplikten sin på alvor, sier Braut. (ANB)