Denne undersjøiske regnskogen utgjør viktige leveområder for fisk og andre arter, og representerer trolig verdier for milliarder av kroner, ifølge Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Siden tidlig på 1970-tallet har grønne kråkeboller beitet ned store områder av tareskog i Midt- og Nord-Norge, uten at man vet hvorfor.

Gleder forskerne

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har nå dokumentert gjenvekst av tare i større og større områder langs kysten av Trøndelag og opp til Brønnøysund. Kråkebollene har i stor grad forsvunnet. Det gleder forskerne.

– En firedel av det nedbeitede arealet er gjenvokst med tare, uten at vi har noen entydig forklaring på hva som er årsaken, opplyser direktør Janne Sollie i DN.

Næring til tre millioner fisk

På sikt vil dette styrke hele økosystemet langs kysten og bedre oppvekstmulighetene for kystfisk.

– Tareskogen utgjør viktige nærings- og oppvekstområder for mange fiskearter, sjøfugl og sel. Kysttorsken, som det første leveåret beiter på tanglopper og andre krepsdyr i tareskogen, er en av dem, sier Janne Sollie.

Den årlige produksjonen av smådyr i tareskogen langs kysten er beregnet til å kunne gi næring til tre millioner tonn fisk årlig. Dette er omtrent like mye som hele norsk fiskerinæring, inkludert oppdrett, leverte i 2005.

Taper millioner

Forskerne har beregnet at 2.000 kvadratkilometer tareskog har forsvunnet langs kysten av Nord-Norge. Dette tilsvarer et areal på størrelse med Vestfold fylke. Verst er situasjonen i Finnmark, der 90 prosent av opprinnelig tareskog er borte.

Forskerne mener nedbeitingen av tareskogen i nord kan være en viktig årsak til at bestandene av kysttorsk har gått tilbake med 30 prosent fra midten av 1990-tallet frem til 2005. Bare i området rundt Vega mener man å ha tapt rundt 15 millioner kroner hvert år på at fisken er blitt borte.

Kråkebollenes nedbeiting av tare er anslått å kunne medføre en reduksjon i fiskeproduksjonen langs kysten på cirka 500.000 tonn i året.

Milliardverdier

Tareskogen bidrar også til kjærkommen CO2-binding for kloden, i likhet med den tropiske regnskogen. Skogen binder opp karbondioksid fra omgivelsene og produserer oksygen mens den vokser.

Med dagens kvotepriser kunne den tapte tareskogen bundet opp CO2 for omlag en milliard kroner, ifølge beregninger gjort av NIVA.

– Alt dette er fullstendig borte på de nedbeitete områdene, men tapet i produksjon og naturmangfold er ikke beregnet og samfunnsmessige konsekvenser er ikke synliggjort. Sannsynligvis er det milliardverdier som går tapt, mener DN-direktøren. (ANB)

Les mer om tareskog her