– Hvis partene selv ønsker å bidra til et ansvarlig lønnsoppgjør, så må også myndighetene stille opp, sier lederen av Stortingets finanskomité, Torgeir Micaelsen (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Arbeidstakerorganisasjonene Unio og YS er klare på hvordan regjeringen kan bidra dersom den bestemmer seg for å hjelpe under vårens hovedoppgjør.

– Det har skjedd før at staten har bidratt ved lønnsoppgjør, og akkurat nå er det to åpenbare saker som peker seg ut, sier Unio-leder Anders Folkestad til ANB.

• LES OGSÅ: Vil bidra i oppgjøret

Han mener regjeringen kan bidra både med kompetanseutvikling og økt likelønn.

– Likelønn er fortsatt en uløst sak. Det holder ikke å fokusere på dette som et internt problem i det enkelte lønnsoppgjør. Det såkalte likelønnsoppgjøret i 2010 var bare musesteg i riktig retning, sier Folkestad til ANB. Hans svar er altså mer penger på bordet til både kompetanseutvikling og likelønnspott, som ikke minst sykepleierne i Unio har krevd lenge.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim foreslår akkurat de samme tiltakene fra regjeringen.

– Vi er ikke kommet langt nok når det gjelder likestilling, likelønn og kompetanseutvikling. Heller ikke i 2010 klarte vi å se likelønn på tvers av sektorene, slår Kvalheim fast.

• LES OGSÅ: Besøker 100 bedrifter

Aps Torgeir Micaelsen ønsker ikke nå å konkretisere akkurat hvilke tiltak han sikter til. Uansett truer økonomisk krise svært mange land i Europa. Han understreker at den konkurranseutsatte industrien derfor må sette malen for lønnsoppgjøret.

– Hvis det er mulig å få til noe ansvarlig, så mener jeg at også myndighetene må stille opp ved vårens lønnsoppgjør. Et moderat oppgjør er av avgjørende betydning for at vi skal klare å bevare Europas laveste arbeidsledighet, sier Micaelsen.

Begge arbeidstakerorganisasjonene understreker at man må holde fast på at det er partene i arbeidslivet som skal forhandle ved lønnsoppgjør. LO skal vedta sine strategier for hovedoppgjøret på representantskapsmøtet 21. februar. (ANB)