Norske familier ønsker seg egentlig en hushjelp når de skaffer seg au pair, selv om den egentlige hensikten med ordningen er kulturutveksling.

Det blir i beste fall en bieffekt for noen av familiene, fastslår Fafo-forsker Cecilie Øien i en forskningsrapport som ble presentert torsdag.

Men i motsetning til LO og flere rødgrønne politikere som vil bekjempe utnyttelse av underbetalt arbeidskraft ved å avvikle hele au pair-ordningen, foreslår Øien en utvidelse av ordningen, med en formalisert variant av arbeidsimmigrasjon for omsorgs- og husarbeidssektoren.

Uaktuelt

Forslaget avvises blankt av statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

– Å åpne for arbeidsinnvandring for ufaglærte er en uaktuell strategi. Tvert om har Norge behov for mer faglært arbeidskraft, sier hun til NTB.

I rapporten «On equal terms?» argumenterer forsker Øien med at det å legge ned ordningen ikke nødvendigvis betyr at markedet forsvinner.

Rieber-Mohn er ikke uenig i at det kan bli et problem, men sier løsningen er «en helhetlig politikk knyttet til au pair-ordningen».

Ikke videreføre

Samtidig slår hun fast:

– Det er uaktuelt å videreføre en ordning som gir åpning for å skaffe seg underbetalt hushjelp. Vi må finne metoder som gir bedre kontroll og bedre beskyttelse, slik at alle får ordnede forhold. Vi må sikre at intensjonen med kulturutveksling blir ivaretatt.

Kan nektes

Mer enn to av tre au pairer i Norge i fjor kom fra Filippinene. Antallet har økt jevnt de siste årene, til nær 3.000 au pairer totalt i 2008.

Problemet for Norge er at filippinske myndigheter ikke anerkjenner au pair-instituttet. Unge filippinske jenter forteller at bestikkelser er nødvendig for å få utreisetillatelse for å kunne jobbe som au pair.

– Vi er i dialog med filippinske myndigheter. Får vi ikke til en løsning der de anerkjenner au pair-ordningen, kan utfallet bli at det ikke vil være mulig å komme til Norge som au pair fra Filippinene, sier Rieber-Mohn. (ANB-NTB)